Nok en gang forsto jeg hva dette maleriet ville fortelle meg.
Jeg hadde holdt på lenge med dette maleriet. Underveis endret det seg både en og to ganger, men det ble liksom ikke noe greie på det. Så etter mye lek begynte det å forme seg et hjerte der i midten. Helt av seg selv. Lyse lette farger rundt. Det var som om maleriet var på vei et sted.
Hjerte, rytme, bevegelse.
Først er den svak og så blir den forsterket
Ordene kommer til meg.
Og da forstår jeg.
Det skal handle om den indre stemmen. Hjertestemmen hos deg og meg. Den der inne som trenger å bli lyttet til for at du skal være tro mot deg selv og din egen sannhet.
